secretstoryx

X

2009-10-25T20:39:00.003+01:00

Hun kan ikke lengre se seg selv i speilet. Kan ikke lengre se mennesker rundt henne. Oppfatter ikke annet enn det gule løvet på bakken som er tørt og dødt. -Jeg vil være deg, løvet, hvisker hun lavt hver morgen.

Hun smiler. Ler. Tvinger seg selv til å prate, til å bry seg, til å leve.

Men det begynner å briste, hvert bein i kroppen gir fra seg signaler om at slutten er nær og hun klarer ikke å motstå trangen til å ødelegge kroppen sin med smale striper farget i rødt.

Livet, verden og hun selv er blitt en grå sky hun ikke lengre bryr seg om eller forstår.

Noen må vise henne veien å gå, og noen må vise den fort, for sjelen som visste hva drømmen var har rømt for godt.

heroes

2009-08-16T20:48:00.001+02:00

how tired is possible

how loved is possible

how crashed is possible

how much is possible

how long can this be for?

start now

2009-08-09T02:12:00.001+02:00

Plutselig delte hjertet seg i to.

Hjertet er ikke lengre bare ditt, kjæreste.

jeg tok tegnet, men hva gjør jeg nå?

crashdown

2009-07-22T22:33:00.004+02:00

Hvor er inspirasjon?

I've been lied to

2009-06-17T23:46:00.003+02:00

Hun hviler pannen mot flisene. Kjenner vann sile nedover kroppen. Hun skrur av kranen og går ut. Tar pekefingeren på høyre hånd og skriver i doggen på speilet. Først et smilefjes, og så fem ord hun ikke angrer på.

"Jeg vil ikke leve mer"

...og så tok hun farvel med seg selv, drepte monsteret hun kalte seg selv og satte alt fokus på Anne. Den nye skikkelsen som hadde tatt plass i kroppen hennes. Skal vi nå 35 kg sammen vi, hvisker hun inn i sitt eget øre? - Ja, ja det skal vi, svarer hun.

please don't leave me

2009-06-07T23:44:00.002+02:00

Hun skriker og rister i ham samtidig som alle tårene i hele verden forsvinner nedover kinnet hennes.

"DU HAR ØDELAGT ALT. JEG KLARER IKKE Å ELSKE DEG LENGRE."

Han forsvinner fra henne. Smuldrer opp i røyk, og hun siger ned på gulvet. Hun klarer ikke sette ord på hva hun føler, men hun vet hun er sint.

Forbannet over at han kunne gjøre som han gjorde.

Forbannet over at han tok fra henne det hun likte best i livet.

Forbannet over at han gjorde anoreksien ti ganger verre.

Forbannet over at han ikke engang sa unnskyld.

Forbannet fordi hun vet hun fortjener bedre.

Forbannet fordi han ikke vil innse hva det har gjort.

Forbannet fordi han ikke gjør noe for å rette noe opp.

Forbannet fordi hun ikke klarer å føle noe lengre.

Det eneste hun merker er at følelsen av "jeg elsker deg" ikke lengre dukker opp når han smiler og kysser henne, og hun savner den så sårt.

Hvor er du?

i love you ton

2009-05-27T21:40:00.005+02:00

jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg ikke.

breaking my back just to know your weight

2009-05-27T21:35:00.003+02:00

Hun vasker hendene i kaldt vann. Gnikker såpen så godt inn i huden hun kan, og skyller den av så fort hun klarer. Speilet er blankt, men hun ser en skikkelse der likevel, litt utydelig, men den er der. Den er der så absolutt. Hun smiler svakt. Sterkere. Ser seg selv inn i øynene og blunker at hun forstår. Så går hun ut. Inn i rommet. Inn til alle menneske. Blikket drar kjapt gjennom rommet.
Er det noen her som er tynnere enn meg?

At det spørsmålet skal dominere hver eneste sosiale sammenkomst er en feil, og hun forstår ikke helt hvordan det skal fikses, eller hvor man finner styrken til det.

sleep

2009-05-12T22:53:00.000+02:00

i dag hater jeg deg.

i don't wanna smoke all these cigarettes no more

2009-05-11T01:38:00.004+02:00

Hun står der og stirrer på veien. Stirrer og stirrer og stirrer helt til veien blir tåkete og tårer treffer den varme bakken.
Den delen av henne som er knust og forslått orker ikke ta et eneste skritt lengre, orker ikke puste mer på den veien. Hun vil snu, snu med all makten og kraften som er igjen i henne og løpe hele veien tilbake til veikrysset og angre på alle stegene hun har tatt det siste året. Men den delen av henne som er nyskjerrig speider etter en bevegelse, etter noe som er spennende, og hver gang den delen speider er det noe mørkt og rart som beveger seg lengre nede i veien. Den nyskjerrige delen av henne tar straks styringen og befaler all kraft til å mestre de neste stegene, selv om hun vet at skyggen hun ser er en skygge av en drøm, og at veien er så glatt og tom som det er mulig å få den, og at lengre nede venter flere kamper og kriger som vil knuse hver eneste celle kroppen hennes består av. Likevel går hun med en fot foran den andre med et håp så skjørt og smilende at hun ville ledd av seg selv for to år siden.

Jeg kan ikke tvinge deg til å elske meg så sterkt som jeg ønsker du skal.

heartcage

2009-05-03T23:51:00.002+02:00

Det er den dagen hjertet ble syk hun hater.
Den dagen det sterke hjertet ble forkjølet og ikke kunne gjøre jobben sin.
Den dagen hjertet forelsket seg på ordentlig.
Det er den dagen hun hater.

remember those walls i've built

2009-05-03T23:49:00.003+02:00

Jeg klarer ikke se for meg oss to, og jeg blir overbevist om at kjærlighet er en sykdom, for jeg klarer ikke å forlate deg.

when love ends

2009-04-29T20:05:00.005+02:00

Det er når skolissen løsner for hver meter du tråkker, når den elektriske tannkosten ikke vil funke, når lyspæra på rommet går, når du finner ut at kjæresten har vært utro, det er da du knekker sammen i dusjen av tårer.

Det er da hjertet brister så hardt at du blir overbevist om at det prøver å smuldre seg selv opp, det er da alle sanger, bilder og setninger blir som kniver i kroppen, det er da hjernen svikter deg på sitt beste og gir deg verken ro eller søvn før du har tenkt gjennom hver eneste detalje av det siste året med ham minst ni hundre ganger, før du til slutt sovner av utmattelse og hodepine.

Det er på denne dagen du bestemmer deg for å ty til barberblad igjen, det er på denne dagen du blir besatt av å slanke deg, det er på denne dagen du begynner å planlegge din egen død - det er på denne dagen du blir dehydrert av tårer.

Det er denne dagen du opplever å elske noen så hardt at alt blir snudd om til hat. Det er denne dagen du opplever svik på sitt ytterste. Det er denne dagen du opplever betydningen av ærlighet og respekt. Det er denne dagen du opplever hvordan det er å dø sakte.

Det er på denne dagen du kryper tilbake til ham, for du innser at du ga opp et liv for å være med ham, og uten ham har du ingenting å leve for.

Det har aldri før gjort så vondt.

it's in control

2009-04-20T14:50:00.002+02:00

Hun vet hun alltid kommer til å angre på å tilkalle anoreksimonsteret, men akkurat nå virker det som eneste løsningen mot et bedre og mulig ikke-eksisterende liv.
Kom til meg. Kom til meg og gjør alt fint.

X kan ikke lengre føle seg selv. Ingen følelser, ingen kropp, bare en eneste stor hjerne som lager for store porsjoner med tanker som er vanskelige å svelge.
Jeg er mett, skriker hun gjentatte ganger. Hjernen bryr seg ikke, den serverer tanker om selvmord, fremtid, kniver, venner, asfalt og fortid, og hun har intet annet valg enn å svelge hver eneste tanke for hjernen truer med det mest utenkelig som eksisterer; å bli kjedelig.

question

2009-03-24T17:34:00.000+01:00

Hva er inspirasjon til å leve et liv som ikke vil utforskes?

update

2009-03-19T17:01:00.003+01:00

Jeg fikk en kommentar om at jeg må være forsiktig angående anonymiteten min, men som dere kanskje forstår er tekstene som blir skrevet her godt pakket inn og alt som kan være beskrevet her er bare beskrevet her.

Dette er ingen dagbok om hva som skjer i livet mitt, det er tekster som forklarer følelser, syn, drømmer og ønsker, det er et forfatterisk forsøk på å kunne skrive tekster av alle typer uten å bli dømt for noe.

Jeg setter pris på kommentar og omtanke, mange takk.

love at last sight

2009-03-14T00:40:00.002+01:00

Du vet ikke at jeg skriver brev til deg. Du vet ikke fordi jeg aldri sender dem til deg.

"Jeg tar et skritt ut av bilen, snur meg mot bildøren og strekker meg inn i bilen igjen etter vesken min. Jeg lukker døren igjen, og ser bilen kjøre bort samtidig som jeg fomler opp en sigarettpakke. Jeg snur meg og holder øynene på sigarettpakken samtidig som jeg trekker ut en Rød 3 og tenner på den med lukkede øyne. Jeg skjelver og får det ikke helt til, men til slutt tar det fyr og jeg trekker så mye nikotin inn i kroppen som jeg klarer. Jeg lukker øynene og prøver å roe meg ned. Prøver å få kroppen til å stå stille, prøver å få den til å ta mot til seg og gå mot trappen din. Jeg ser opp, og der står du i hvitt som en hvit ridder og smiler fantastisk flott, og jeg tenker at jeg ikke kan forelske meg i deg, men 12 timer senere drar jeg hjem med et smil om munnen og forteller meg selv at jeg ikke angrer. Jeg glemmer aldri blikket ditt da du så meg for første gang."

Jeg vil oppleve den scenen av livet igjen. Og igjen, og igjen, og igjen.

I could die for me

2009-03-09T11:31:00.002+01:00

Hun vil ha hjelp men hun har brukt så lang tid på å bestemme seg at føttene har sunket i sement og stivnet fast. Enda vet hun ikke mer enn hun gjorde før, hun vil ha hjelp, men hun vil ikke ha hjelp enda.
For øyeblikket vil hun ikke leve engang, og det er et faktum hun helst graver ned i jorden og spytter på.

Det regner ute, og huset er kaldere enn regnet som vasker vinduene med foruenset vann. Hun orker ikke skole, hun orker ikke venner, og for første gang orker hun ikke kjæreste. Hun orker ikke mat, hun orker ikke mennesker, hun orker ikke naturen og hun orker ikke tv. Det er ingenting som bringer henne glede i dag, og hun vet ikke hva annet hun skal gjøre enn å bake enda et brød og spise det i skjul under trappa i første etasje.

Hun begynner å bli temmelig lei, for snart er det ikke mer psyke å skrive om.

I will follow you into the dark

2009-02-26T23:54:00.002+01:00

Noen ganger er jeg overbevist om at tittlene på sangene du sender meg er hemmelige beskjeder som forteller meg hva du føler.

past love

2009-02-25T14:10:00.005+01:00

Vi har forandret oss begge to. Vi er ikke de to som kler hverandre lengre. Vi er blitt til to mennesker som ikke bryr seg så mye lengre. Som har det kjekt og tar livet dag for dag. Jeg har ikke glemt deg, og noe sier meg at jeg aldri vil det. Når du får kjæreste vil jeg være sjalu, for den bølgen med følelser kommer fortsatt når jeg ser deg. Ikke slike som forteller meg at jeg er forelsket i deg, men slike som forteller meg hvor mye jeg savner å leke at vi var kjærester.
Tenk om vi ikke hadde sluttet der jeg slapp deg. Tenk om jeg hadde hoppet på deg da du kom inn på bussen tideligere, tenk om jeg hadde fulgt deg hele veien til minibanken og lagt armene rundt deg og varmet dem i lommen på jakken din, mens du trykket ut penger til røyk og tyggis.
Tenk om jeg hadde tatt følge med deg til skolen, tilbragt fredagskvelder og søndagsdager med deg. Tenk om jeg hadde vært hos dine lepper hvert eneste friminutt. Tenk om vi hadde hatt sex.
Du var ikke en forelskelse. Du var en skisse av noe jeg alltid har ønsket, du var akkurat som den drømmen jeg alltid har hatt.
Men så kom han. Han som snur rundt på verden og får meg til å grine av alle følelser. Han som ikke passer meg, men passer meg så bra. Han jeg aldri hadde falt for før, men som jeg ligger på magen for nå. Han jeg forelsket meg i med store skritt og som jeg har valgt å elske med hele kroppen.

Noen ganger ønsker jeg at han kom senere, for jeg merker fortsatt hver gang jeg går ved siden av deg og hendene våres nesten griper hverandre at han kom for tidelig. Vi var ikke ferdig.
For vi var en enkel drøm.

bedtimestory

2009-02-24T19:15:00.001+01:00

Og hun sitter der i sengen sin og synes det er så rart og irriterende at hun ønsker mest av alt å dø på flekken for hun orker ikke være venn med hjernen sin i dag, for o'herre så teit den kan være.

error

2009-02-24T13:42:00.004+01:00

Kroppen skyter ut feilmeldinger. "MAT" skriker Den lille Grå som er sjef i hjernen for tiden. "HVA ER DET DU GJØR, X, LEGG DEN FRA DEG! OM DET RUNDSTYKKE DER SÅ MYE SOM SMAKES PÅ TUNGENE DIN SKAL JEG KVELE HELE KROPPEN DIN!", og i det hun putter rundstykket i munnen blir hele kroppen sliten og magen vil ikke arbeide mer. Den vil ikke fordøye mat og den vil ikke være sulten. Den vil ikke være tynn og den vil ikke være tjukk. Kroppen streiker. Den er sint og sur fordi hun lot Den lille Grå ta over styringen for hele kroppen.
Hun forteller kroppen at hun også synes Den lille Grå er en tyrann av en diktator, men at kroppen ikke vil overleve et liv uten. Hun forklarer at de sammen må høre på Den lille Grå for å fylle drømmen om et liv som strekmenneske. Kroppen nekter å høre. Den er så sinna at det gjør vondt å leve, og hun klarer ikke bestemme seg for om det å la Den lille Grå bli diktator i kroppen var noe dumt eller bra.

Hvordan får man hjelp, skriver hun som notat i feilmeldingen hun sender til det stedet i hjernen som fikser alt og kaller seg selv Logikk.

a lifetime smile

2009-02-18T21:14:00.002+01:00

Hun har det overraskende bra. Hun trasker gjennom uke etter uke i alt for kalde sko, på jakt etter de små opplevelsene og tegnene på at livet og verden er herlig.
Hun leter etter de personene som gjør livet verdt å leve, for ingen av dem har vist seg på lenge.
Bortsett fra damen på bussen som luktet bedre enn alle typer blomster. Hun som smilte så varmt at den ellers kalde og kjedelige dagen ble til ukens beste.
Men det er snart tre uker siden, og tre uker er et langt tidsrom mellom hver gang man treffer et spesielt menneske som gjør noe så fantastisk som å smile i deg glede.

Før

2009-02-18T20:56:00.000+01:00

Hun lukker øynene. Nekter å se rett frem på virkelighet, kulde og venner som krever oppmerksomhet. Hun tenker tilbake noen timer og smiler. Tenker på varme luftlag mellom laken og dynetrekk, nakne kropper som varmer hverandre i takt og varme lepper som kan lyse opp enhver dag. Hun tenker aldri på nåtiden, bare på datiden. Tiden med ham. Hvordan et liv uten forelskelse er mulig husker hun ikke.

Now who's the fool?

2009-02-15T01:53:00.002+01:00

"Er det ikke på tide å slutte nå? Skjerp deg. Fokuser på meg, skjønner du ikke at det er din tur, at du snart er mer enn voksen og skal dø? Kan du for en gangs skyld fokusere på deg selv og det du vil?"
Hun stønner hardt. Hva? Fokuserer jeg ikke på meg selv?
"Bare slutt med det du driver på med."
Slutte med hva, piper hun.
Og så hører hun ikke mer. Hun snur seg rundt, men ser ingen. Det eneste som er der er henne og den lilla posen med chips. Hun ser på den, og så forstår hun.
Det er slutt, hvisker hun og kaster chipsen i søppelspannet, sammen med alt det andre hun finner i skapene.

Jeg trenger et nytt liv, forteller hun X i det hun sovner for natten. I morgen begynner mitt nye liv, det lover jeg deg.

I hate the fact that you make me love you

2009-02-13T23:52:00.003+01:00

Jeg hater når du får meg til å savne deg, for da spiser jeg alltid mer enn både budsjett og diett tillater.
Jeg hater deg for å ikke ta hensyn. Jeg kan virkelig fordra deg noen ganger, men likevel er du fantastisk, og jeg elsker deg høyere enn jeg elsker varme dyner, og varme dyner er noe jeg virkelig elsker, og det vet du for du henter alltid varm dyne til meg. På den måten vet jeg at du elsker meg selv om du ikke skriver brev og dikt til meg, så henter du varme dyner til meg hele tiden. Varme dyner som i mitt hode inneholder alle verdens kjærlighetsord, for jeg vet at du ser på meg når jeg sovner på brystkassen din. Jeg føler blikket ditt på meg når jeg stirrer på jentefilmene du tillater oss å se, og jeg føler deg elske meg av hele ditt hjerte når jeg er i nærheten av deg. Du forguder meg, og jeg kan ikke annet enn å prøve å finne noe gale med deg for å bevise at alt dette er tull og tøys.
Men jeg elsker deg for å elske meg.
Og jeg elsker at du får meg til å ville leve, selv om vi aldri gjør noe annet enn å ligge under varme dyner med enda varmere kropper mot hverandre.
Likevel hater jeg deg for å ødelegge drømmene mine. Men du er verdt det. Det er du alltid.
Du er verdt alt.

wish upon yourself

2009-02-04T23:10:00.003+01:00

Jeg ønsker meg en verden med strømpebukser som ikke får knærene mine til å se ut som bestemors, en verden med bare fine sko til meg og mindre fine til deg.

Jeg ønsker meg en verden uten sløyfer, for dem er det da virkelig alt for mange av, og jeg ønsker meg en verden uten gamle blowflyklær som får deg til å ville dø på flekken av skam.

Jeg ønsker meg en verden uten oransje kattejenter med store varme rosa boblejakker og Friis Company's vesker, jeg ønsker meg en verden hvor man slipper forhåndsdømmelse og overlegene mennesker som er bedre enn alle andre når det er jég som er best.

Jeg ønsker meg en verden med bare fine blomster og tjukke fugler. En verden hvor fisker kan snakke og alle kan gro vinger på ryggen, for det å fly er en velsignelse vi elsker like høyt som alkohol og tobakksvarer.

Jeg ønsker meg snø som ikke gir deg frostskader, men som fortsatt lukter kaldt og godt, og eposter som ikke inneholder knalltilbud på slankemidler for årets julevalker.

Jeg ønsker meg en verden hvor kake er som gulrot og sjokolade som eple. En verden alle smiler daglig og vi aldri blir lei de vi elsker og forelsker oss i.

Jeg ønsker meg en verden med jenter som heter Sofie og som smiler tappert selv om kjæresten gjorde det slutt senest i går, med mennesker som er spesielle og unike, som tenker med hjernen og ikke øynene.

Jeg ønsker meg en verden hvor alt er bra, og smil er alt man trenger å leve på.

Jeg ønsker å forstå at det er en slik verden jeg kan skape ved hjelp av et kamera, noen venner og ukjente, photoshop, kreativitet og en god dose humor.

Jeg ønsker at du forstår hvor heldig du er som har fått ditt eget liv å forme, uansett hvor vanskelig det virker.

Før

2009-02-02T00:48:00.001+01:00

Jeg kan føle hjertet dø. Dempe slagene sine sakte, veldig sakte. Til slutt vil det ligge der, varmt og stille. Blodig og klissete. Stille. Det vil ikke banke mer, for mer er ikke noe å leve for.

Complai'

2009-01-29T23:48:00.002+01:00

Det skal nevnes at jeg hater designet her.
Det skal nevnes at alle glemte bursdagen min for to og en halv uke siden.
Det skal nevnes at det i dag snart er en ny måned.
Det skal nevnes at det å ikke bry seg om alt hele tiden er fantastisk.
Ta det med ro, hvisker de hele tiden.

Nor either take a single breath

2009-01-28T20:29:00.004+01:00

Hun holder seg fast. Klamrer seg til den lille sytråden i blått som skal ta vare på henne. Den tråden som egentlig skal vokse seg stor og sterk, den som skal samle på vitaminer og livserfaring, gleder og sorger. Den tråden som skal inneholde livet hennes og bringe henne videre til en annen og bedre slutt, på andre siden av tråden.
Hun vet at om hun glipper nå så er det over, da blir det aldri mer fine kyss, gode smil og lange klemmer. Aldri mer skal hun få puste norsk skogluft dekket av snø.

Fysj, sier hun. Den tråen der er fryktelig tynn.

Happy Birthday 4 her

2009-01-26T10:02:00.003+01:00

Jeg gråt da jeg ikke fikk ha plassen min i sofaen.
Jeg gråt da jeg oppdaget at jeg har mistet dere.
Jeg gråt da jeg kom på hvor mye jeg savnet ham.
Jeg gråt da jeg skjønte jeg hadde valgt feil.
Jeg gråt da jeg ikke var hos familien.
Jeg gråt da dere ikke reagerte.
Jeg gråt da jeg satt en meter fra dere i den sengen jeg aldri vil sitte i igjen.
Og jeg gråt da jeg skjønte jeg ikke vil leve mer.

I can't explain why we live this way

2009-01-23T23:14:00.005+01:00

There Ain't no reason things are this way.
It's how they always been and they intend to stay
I don’t know why I say the things I say, but I say them anyway.
But love will come set me free
Love will come set me free,I do believe
Love will come set me free, I know it will
Love will come set me free, yes.

Hun vil ikke innse at det er borte. Den fine forelskelsen.
Forelskelsen hvor hun tenker på deg døgnet rundt, hvor hun smiler og forteller alle vennene sine hvor søt du er, og forklarer hver minste detalje av noe ekstra søtt du har gjort.
De er ikke lenger lei av å høre henne mase om deg, de ser ikke lengre smilet hennes forsvinne bak alt som er foran henne, bak til en helt ny verden hvor bare dere to eksisterer. De ser det ikke i henne lengre. Og hun føler det. Du er der ikke lengre. Hun sitter der alene i sengen i deres verden, med sin egen musikk som du har glemt, deres favorittsang, deres kysseminner og deres egne ord for alt som betød noe.
Hun sitter der med tårer i øynene, forlatt i deres verden. Den dere skulle bo i til virkeligheten banket på døren, og likevel skulle dere ba le av den og drikke enda mer sjokolademelk, smile, kysse kjappe kyss og vinne i Yazty og stein-saks-papir.
Det var det dere skulle, husker du ikke det?

Det er ikke det at du forlot henne, det er det at du løy om å komme tilbake.

fat questionmark

2009-01-20T18:15:00.003+01:00

Noen ganger er ikke livet verdt å leve.

Andre ganger er det det.

You better run, you better run

2009-01-18T19:53:00.002+01:00

Hun stirrer. Prøver å stirre så langt inn i speilet at hun forsvinner fra verden, og besøker noe helt nytt, noe helt spennende. Et drømmeland hvor alt er perfekt, og ting som kjærlighet og kalorier ikke eksisterer. Et sted hvor alle er like amøber og hvor alle er lykkelige sammen, hvor alle snakker og er ærlige på et godt vis. Hun ønsker det så sterkt at speilet ikke klarer mer. Det knuser foran henne, og små skarpe biter treffer de nakne tærene hennes.

Hun ser ned, ser seg selv i knuste biter. Kjenner seg igjen. Knust, det er det hun er, tenker hun. Knust og fortapt. Forelsket og syk, og hun tør ikke spørre etter hjelp for hun vet det ikke nytter. Hvordan kan noen bli frisk fra dette? tenker hun.

Hun vil ikke miste seg selv, vil ikke bli frisk, vil tenke sine tanker uten å ta seg nær av dem, hun vil være lykkelig, kunne danse og kle seg i det hun vil. Hun vil se seg i speilet og være vakker og hel, ikke stygg og knust i flere biter.

Hun tråkker på glassbitene, kjenner dem skjære seg inn under føttene hennes. Hun presser foten enda hardere mot glassbråtene, og føler blod og svie og jævelskap overalt.

"Hjelp" skriver hun på en sms til ham. Han som skal være kjæresten. Han som ikke har snakket til henne på over to uker, han som ikke bryr seg lengre.
"Hjelp" hvisker hun enda en gang, og hun vet at om det var et ord hun hadde tenkt mye på så var det akkurat det lille ordet der. Så fryktelig lite, og så fryktelig vanskelig. Hjelp.

Google's freedom

2009-01-14T20:43:00.003+01:00

frihet er å alltid ha noen.

frihet er å nyte Jorden.

frihet er å bli elsket.

frihet er å kunne være naken uten hemninger.
fysisk og psykisk.

frihet er å kunne fly fritt uten regler.

frihet er det du setter pris på.

Some people say

2009-01-14T14:57:00.003+01:00

jeg elsker deg
men i natt hadde jeg sex med en annen
og jeg vil så gjerne angre

Now she wants 42 kilos

2009-01-08T23:38:00.005+01:00

Det er kald luft mot tørr hud dekket av to lag brunkrem og ett lag pudder.
Det er vind som danser med slitt hår og vind som sliter vekk plagsomme hårstrå fra ansiktet.
Hjernen min er syk, og noen ganger ser det ut som det å kvele hjernen er det beste jeg kan få til.

Plutselig gikk det opp for henne at det lå et helt nytt barberblad i koppen bak stereoen. Takk, hvisket hun og hentet det. Takk, hvisket hun i det hun sovnet med nye arr på armen som gjorde henne mer og mer unik.

A story to tell

2009-01-03T21:28:00.002+01:00

Lukten av snø er borte. Erstattet av søt røkelse med et hint av sitron i.
Et lys går på, tre går av.
Livet går videre, virkeligheten banker på.
"Hallo, jeg vet du er der. Kom ut!". Den skriker nesten. Krever oppmerksomhet av en helt ny type.
"Du er eldre nå" hvisker den. "Du blir nødt til å møte meg, før eller senere må du ut, og da står jeg her og venter på deg." sier den strengt.
"Jeg vet" hvisker jeg på knær foran døren.
"Jeg vet" gråter jeg.
Det blir stille, men jeg vet den er der ute.
"Kommer du til å hjelpe meg, være der med og for meg?" spør jeg. "Nei" svarer den. "Du er der for deg selv" sier den før den sitter seg ned for å bli, og jeg låser døren en ekstra gang for å forsikre meg om at virkeligheten ikke blir møtt før om noen timer, før om noen dager, før om noen måneder.

"Begynte livet uten deg", banker det i morse bakerst i hodet.
"Nei, livet er meg", banker jeg tilbake i hjerteslag.

o o nine

2009-01-01T16:57:00.002+01:00

Jeg tente meg en nyttårsrøyk i det klokken slo 0000, og så opp mot himmelen som var svakt farget av hvite skyer og små glitterperler i lilla og grønn som laget lyd.
Jeg sto alene på gresset med tær kalde som nedfryste pølser, og skalv.
- Godt nyttår, sa en stemme. En kjør stemme, en forelsket og kald stemme som jeg kjente igjen fra det tideligere året.
- Godt jævla nyttår, svarte jeg stemmen som jeg omsider oppdaget var min egen.

Er det ikke nå jeg skal ha et nyttårskyss, ropte jeg ikke ut. Snudde meg rundt og så ingen. Jeg var alene, på toppen av fjellet med tynne og kalde sko. Jeg sto alene med en røyk fra Marlboro og kikket utover en kald ås med for mye håp og for lite fyrverkeri.

endoftheyear.com

2008-12-31T15:46:00.003+01:00

Det verste du noen gang gjør er å slanke deg.
Faren for å utvikle spiseforstyrrelse er stor bare der, og du har ikke kontroll.
Du griner, du spiser, du dør, du forsvinner.
Du er fin som du er, skal du si til deg selv.

Gå inn i det nye året, det nye livet med løftet om at du ikke skal slanke deg, noen gang.

Takk for en fin slutt på 2008.
Denne bloggen er blitt en del av det fineste jeg har.

Akkurat før

2008-12-26T21:20:00.001+01:00

Kom til meg. Kutt der. Ta den. Blø der. Drukne deg selv. Sitt der. Ikke gå dit! Kom heller hit, bli der. Dø med meg. Hold meg i hånden.
Har du noen gang sittet ensomt i en sofa, ytterst på kanten, med din egen kalde hånd klamret fast til din andre? Det er ensomhet blandet med kjærlighet, forteller en løgnaktig stemme.

Run, run like a purple horse

2008-12-26T21:11:00.005+01:00

Hun ser seg rundt. Ser en gammel tante med nye barnebarn.
Ser et kjøkken som pleide å tilby verdens beste brød med leverpostei.
Ser en hundefigur som alltid har vært der, ser trappen til kjellerleiligheten og alle barndomsminnene med viskelær og snoking i skuffer.

Hun ser en onkel hun aldri har hatt noe kontakt med,
hun ser en fetter som hun var forelsket i og som tok henne med på kino,
hun ser en farmor som er gammel, som har smerter og kjærlighetssorg.
Hun ser to nye familiemedlemmer som har en onkel i Japan og som kan glede seg til et fantastisk liv i dette huset.

Hun ser fortiden sin.
Ser på familiemedlemmene.
Oppdager straks at det er feil familie.
At hun ikke hører hjemme.
Og kroppen skriker etter å løpe ut. Glemme alle minner, alle skiver, alle pcspill, alle gaver, alle sommerferier og alle rideturer som har vært til grunnet den familien.

Hun snur hodet og ser en forelder.
En mamma hun så mange ganger har tenkt død.
En person som har mistet livets kjærlighet.
En person som har mistet livet.
En person som bare har én igjen.
En mor som bare har datter igjen.
"Vi er ikke engang venner", hvisker X.

December's end

2008-12-26T01:15:00.002+01:00

Det er jul. Det er nisser, snø, alver, gaver og mest av alt så er det mat.
Alt for mye mat, alt for mye.

Jeg vet ikke om jeg har noen som leser denne bloggen, dette stedet for tanker og hemligheter og historier, men jeg forteller de personene som er innpå hver dag at jeg er for mett til å skrive. At jeg er for trøtt til å skrive. At jeg er for sulten til å skrive. At alt går imot en skrivelyst som brenner etter papir og datataster.

Men det er jul, en jul jeg enda ikke forstår hvorfor feires.

Snart er det nyttårsaften. Gled deg til nyttårsaften, for den bringer så mye mer enn julen. Nyttårsaften bringer en ny start, et nytt kapittel, en avslutning på fine og triste ting, nyttårsaften bringer alt du kan ønske deg.
Skjønner du det at nyttårsaften er det som gir deg sjansen til å bli og være det du ønsker?

Du trenger ikke fyrverkeri for å ha en fin nyttårsaften, du trenger deg og hjernen din.

I got two tickets to a perfect future

2008-12-23T15:04:00.005+01:00

would you dare to join me?

Fortiden handler om pakker, julegaver, en feminin nisse, å få mest pakker og et tre større enn jenta selv.

Nåtiden handler om mat, julesalg, en kjæreste og tradisjoner som jeg tviholder på ensom.

Fremtiden handler om deg, om oss to, om tradisjoner, om lykke og oss som gjør det beste av oss selv.

And once more I fall in love

2008-12-23T02:17:00.005+01:00

Jeg smiler. Vi spiller kort, og jeg er på vei til å tape. Plutselig tar du tak i alle kortene og kaster dem på meg. Bare på gøy, for sånn er du. For sånn elsker jeg deg.
Jeg blir sur, jeg holder kjeft og lener meg tilbake. Samler opp kortene, sorterer dem og legger dem på plass i esken. Du stirrer på meg. Spør gjentatte ganger om jeg ble sur.
"Er du sur fordi jeg kastet kortene på deg?"
"Nei" piper jeg ut. Jeg er ikke det. Jeg er bare sur. Jeg skjønner ikke hvorfor. Hvorfor er jeg slik, hvorfor er jeg sur? Jeg er like mye drittsekk som deg, tenker jeg og prøver å få meg til å legge armene mine rundt deg og kysse deg på verdens varmeste og mykeste lepper.
Du spør om det er noe gale. Jeg furter, skriker lavt at ingenting er gale.
Du legger deg under dynen, gjemmer ansiktet ditt og forsvinner bort. Jeg vet ikke om du er sur. Jeg lurer på hva du tenker.

Jeg vil legge meg ved siden av deg, men jeg klarer ikke. Jeg spør deg om noe jeg har glemt, og du svarer ikke. Jeg blir sur og går ut i stuen. Går på badet og fikser meg på håret, renser ørene, pusser tennene og bruker så lang tid jeg klarer. Jeg lytter. Du kommer ikke.
Det går opp for meg at jeg ikke har noen grunn til å være sur, men at jeg er for stolt til å si unnskyld. Jeg hater å si unnskyld hele tiden.

Jeg går inn igjen til deg. Setter meg på sengekanten og lener meg over den hvite ovnen som står der og varmer rommet ditt. Jeg ser på t-skjorten din som ligger på gulvet, den blå du brukte i går.
Jeg legger hodet ned på fanget mitt og prøver å forstå hvorfor jeg ble så sur. Prøver å forstå hvorfor jeg hele tiden ødelegger dette. Og så gjør du det. Du reiser deg, setter deg bak meg og tar armene dine rundt meg. Holder meg og klemmer meg. Kysser meg i nakken. Du lener deg bakover mot veggen, og jeg legger hodet i fanget ditt.
Der sovner jeg.
Du stirret på meg i hele 18 minutter før jeg våknet, samtidig som du strøk små hårstrå bort fra ansiktet mitt.

Jeg kan ikke tro jeg noen gang har tvilt på deg.

I'll be right beside you

2008-12-18T21:01:00.004+01:00

Jeg vil gi deg tidenes fineste jul.
Jeg vil gi deg en fin forelskelse.
Jeg vil gi deg en herlig dag.
Jeg vil gi deg verdens beste kjæreste.
Jeg vil gi deg ditt fineste kyss.
Jeg vil gi deg et fantastisk liv.
Jeg vil gi dere alt.

Jeg bare kan ikke.

Det er ikke lett å være en god venn. Ikke for alle dere, ikke for noen. Jeg skal gjøre livet hans som en drøm, og deres lettere. Jeg skal være der for dere, alltid. Men dere må forstå at jeg må ta vare på meg selv også.
Jeg elsker dere, men jeg elsker livet mer.

There's just something 'bout love

2008-12-18T20:46:00.002+01:00

1
2
3
4
5
6
7
8
9
Du elsker meg.
Jeg tror deg.
Av hele mitt hjerte,
jeg tror deg.

What is a :) anyway?

2008-12-18T02:23:00.006+01:00

Simon løper ut en blå dør, ned en sort bakke, rundt en brå sving og sakner farten. Trekker opp en uåpnet pakke med sigaretter, mumler at det å slutte var en dum idé uansett.
Han trekker av plastikken og tenner en tilfeldig utvalgt av de tjue kandidatene som alltid er forberedt på å forsvinne ned i lunger og ut i fri luft.

Han trekker jakken godt opp i nakken, og spaserer nedover den korte bakken til bussen. Han ser rett frem, enser så vidt at det går tre personer forbi ham. Noe beveger seg. Han fokuserer. En jente, hun snublet nesten. Han smiler usynlig. Ser inn i øynene hennes i det de passerer hverandre. Hun smiler, ler litt av seg selv og skynder seg videre.
Han stopper. Snur seg, og ser etter henne. Hun svinger til venstre, sikkert til butikken. Så tidelig, klokken er bare rundt syv? Han ser på sigaretten sin. Kaster den i frostlaget på bakken og trår på den. Så går han oppover igjen, forbi den brå svingen, opp den sorte bakken og inn den blå døren.
Han lukker døren bak seg.
"Hei..unnskyld.." hører du ham si lavt der du står på utsiden av den blå døren.

Et smil gir deg alt du tror du har mistet.

Fifteen and still thirsty

2008-12-16T22:39:00.002+01:00

"Jeg elsker følelsen av å dø, X.

Jeg er 15 år gammel, og jeg elsker følelsen av å dø.

Det er ikke riktig, X. Det er feil.

Jeg vet det."

Jeg er ikke femten år lengre. Jeg er eldre, mye eldre.
Mye eldre og mye verre.

Sleep tight, then.

2008-12-16T17:40:00.002+01:00

Det er igjen årets siste matdag. Med julaften som unntak.
Det skal igjen sultes, og tvinges. Det skal igjen kuttes.
Jeg skal ikke gå ut døren, svinge ned til bussen.
Jeg skal ikke gå inn på bussen, og ta den hele veien til skolen.
Jeg skal ikke gå inn på skolen, og besøke helsesøster.
Jeg skal ikke fortelle at jeg har selvmordstanker, og at jeg trenger hjelp.
Jeg skal ikke til kjæresten min etter skolen, jeg skal ikke kysse de vakreste og mykeste leppene jeg vet om.
Jeg skal ikke.
Jeg skal bli hjemme i en seng som jeg skal dryppe blod og salte tårer over.

Noen ganger går det opp for meg at jeg er emo. Men jeg rister det vekk, og forteller meg selv at jeg bare er syk. Psykisk syk.

A love to ignore

2008-12-15T21:50:00.004+01:00

Hun skriker at hun ikke vil mer. At hun ikke orker å føle seg slik. Som den eneste som er i forholdet. Kan du ikke bare slutte, "slutt med å være drittsekk!" skriker hun.
X slenger igjen døren foran ansiktet som lukket seg for lenge siden.

Det er slutt. De er ikke sammen lengre. Hun føler det. Hun klarer ikke å spise.
Det er ensomt. Det er kaldt. Hun er redd.
Hva skjedde, tenker hun.
Kom tilbake, hvisker hun. Selv om hun var den som løp gråtende ned en glatt sti, og falt på kne foran himmelen og en gud som ikke eksisterer. "Vær så snill, tilgi meg!" gråt hun.

Herregud, jeg er singel.

A bustrip to remember

2008-12-15T21:42:00.002+01:00

Du satt der alene på to seter. Du satt der og så gammel og søt ut. Du satt der og fiklet med luen din, og rett før stoppet jeg trodde var ditt tok du den på deg. Brettet den ned over det nesten hårløse hodet ditt, og så stirret du ut vinduet. Men bare litt. Du snudde hodet. Så rett frem, ned på de fire menneskene tre meter foran deg. De på din alder. De som var venner og hadde møtt hverandre på englandsbåten.
Du tok aldri englandsbåten.
Du hadde ingen venner.
Alle var borte, og ingen nye meldte seg på velkommenmatten din som var 46 år gammel og lå utenfor leiligheten din.

Du visste at denne julen ble like forferdelig som de andre, like ensom, og like kald. Likevel brukte du de pengene du fikk hver måned av kommunen på å kjøpe deg en presang. Noe fint.
"Til X, fra Josefine" skrev du på lappen med julenisser i slede på.
Fordi du alltid hadde elsket henne, men aldri hadde funnet henne. Du forestilte deg hvordan det var å være gammel med henne, og hvilke gaver hun ville kjøpe til deg. Godlukt, skjorter du aldri brukte, barbehøvel og alle mulige ting som reklamene viste på tv.
Det var alltid slik på julaften egentlig, deg og en tv med reklamer.

Var du ensom der på bussen?

I can't remember signing up for this

2008-12-14T21:04:00.003+01:00

Hun er innestengt.
Hun sitter i samme stilling minutt etter minutt, føler kalde hender berøre henne fra kne til lår til mage til skulder, føler den venstre hånden strekke de lange kalde fingrene sine rundt den slanke hals med rynker. Hånden klemmer hardt til annen hvert sekund og hun føler seg kvalt. Full av luft som ikke forsvinner ut, og sakte kjenner hun lungene sprekke.
Det gjør så vondt.
Hvorfor gjør du dette?
'Jeg elsker deg' sa du engang.
Elsker du meg nå, nå når jeg fukter hånden du har rundt halsen min med tårer fra mine egne øyne som er såre av smerte?

Melody, what a pretty name!

2008-12-14T03:35:00.002+01:00

Hvorfor føles det faktum at jeg forelsket meg i deg som det dummeste jeg noen gang har gjort?
Hvorfor er jeg så redd for en fremtid med deg?
Fortell meg hva du vil, vær så snill.

Hvorfor er spørsmålet om hvordan å leve vanskeligere enn spørsmålet om man i det hele tatt skal leve?

Nudepictures

2008-12-12T03:55:00.005+01:00

Jeg er redd for nakenhet.

you don't really want to stay, go.

2008-12-12T03:46:00.003+01:00

Hun ødelegger deg i håp om et gjensidig hat som gjør henne ensom og tvinger henne til å se verden alene. Akkurat slik som hun håpet på.
Hvorfor er det slik? Hvorfor er det ikke plass til flere hos deg?

Hva er vel egentlig et liv, uansett? Jeg har aldri sett et ekte lykkelig liv.
Hvor er du Lykke?
du har ikke glemt meg, vel?

"I can't remember the time" oh, how lucky

2008-12-11T21:40:00.004+01:00

Kaos, livslengsel og fremtidsplaner som ikke tar plass i fremtiden.
Det er et evig kaos rundt mennesker. Ikke liker jeg noen, og de jeg liker ender jeg opp med å skade. Jeg har ikke engang plass til kjæresten min eller meg selv i fremtiden min, jeg har googlet for mye på selvmordsmåter.
Hvorfor kan jeg ikke se fremtiden min? I det minste en liten bit som jeg kan motivere meg selv til å ville oppleve?
Herlighet, jeg elsker deg jo.
Hvorfor er kjøleskapet tomt, nå, nå som jeg er så sulten på døden?

A Christmas spirit

2008-12-11T21:34:00.004+01:00

Jeg har en kaninbamse. Jeg har aldri fått vite hvem den er fra, men den har alltid vært her. Så lenge jeg kan huske. X har aldri svart på noen av spørsmålene mine om den, så til slutt forsvant alle spørsmålene om den. Min egen fantasi ga meg svar på alle spørsmål som aldri ble besvart.

En bror. En bror som gikk i leketøysbutikken med kompisene sine, egentlig skulle de kjøpe såpebobler til en kveld med sigaretter og øl. Bror så en kanin han likte, han har jo alltid vært så glad i kaniner han bror. Han kjøpte den, men av redsel for å bli sett på som noe svakt valgte han å gi den til lillesøster.

En tante. En tante som alltid har villet ha barnebarn forsvant rett til senteret da hun hørte nyheten om en bortkommen niese. Hun kjøpte skrivesaker, klistremerker og fint papir. Og en kanin. En fin kanin fordi hun var frøken på barneskolen og visste at en kanin er myk og søt og fin å vokse opp med.

En fremmed. En fremmed som ville gi alle barn en fin jul, og derfor handlet inn 100 identiske kaniner fra leketøysfabrikken. Deretter gikk han på sykehuset og støpte en kanin godt ned i hver eneste barnedyne, helt til posen med kaniner var tom. Jeg hørte rykter om at han ble kalt julenissen, og sammenlignet med de andre alternativene står han frem som den beste kandidaten.

Julenissen er ikke en skikkelse fra Nordpolen med slede og reinstyr.
Julenissen er i deg.

Leave me alone, she said

2008-12-11T21:33:00.002+01:00

Jeg har alltid drømt om taxisjåføren som stopper bilen sin og spør om jeg vil sitte på gratis siden jeg ser så fortumlet og sliten ut.

Jeg tror ikke jeg varer livet ut. Julestemning finnes ikke i huset. Alle rom er uten lys og jeg er alene på et kott med lite belysning. Livet er alltid slik man ikke vil, og jeg er lei av å alltid måtte se tilbake på en tid med familiefrokost, morgentv, leker og sjokolade i skål.
Jeg kan ikke tro at den beste tiden i livet mitt var som andreklassing.

smile at me just once, and I'll throw you a lifeparty

2008-12-11T21:33:00.001+01:00

"Unnskyld?"
Alle i bussen snur seg.
"Kan du åpne her bak også?"
Han stirrer i speilet, virker nesten irritert over å måtte trykke på en knapp. Dørene åpnes og jeg hopper ut.
Jeg går forbi en bossbil. Ser halvveis opp i vinduet hvor det henger en mann ut og halvveis ned i mobilen for å skrive ferdig en tekstmelding. I det jeg krysser vinduet nøyaktig lukker jeg mobilen og titter opp i vinduet til bossbilen, samtidig kjører bilen. Mannen som henger ut vinduet vinker og smiler til meg. Jeg smiler tilbake. Et ekte smil Jeg ble glad. Jeg har lyst til å fortelle ham at bare ved å smile og vinke til meg gjorde han dagen min mye bedre.
Du var nydelig,
du vinka til meg i joggebukse, slekt hår og sminke angrepet av kulde.

Hva er definasjonen på en kjæreste?

2008-12-11T21:32:00.002+01:00

Du glir bort, og i et evig mas i hodet om hva jeg skal kjøpe til deg til jul finner jeg ut at du ikke forteller om deg. Det er bare jeg som forteller. Jeg føler du vet alt om meg, og jeg ingenting om deg. Likevel vet jeg at du glemmer alt jeg forteller deg.
Hva vil du egentlig ha til jul, og hvorfor glir du bort fra meg?
Flytter jeg de fine brillene jeg konstant har på meg, og legger dem på gulvet foran meg, innser jeg kjapt at det er jeg som sakte dytter deg bort.
Du er ikke laget for mine problemer.

Suicidaltrack repeat repeat repeat repeat

2008-12-11T21:32:00.001+01:00

Det kommer tilbake. Alltid kommer tankene tilbake. Det går kanskje en dag, noen timer, minutter hvor alt forsvinner og jeg tenker mat er det eneste som hjelper. Det eneste som vil få meg til å føle meg bedre.
I dag, i kveld er første gangen ingenting frister. Jeg spiser og spiser og spiser og det blir ikke bedre. Det har vel egentlig aldri blitt bedre, men jeg merker det. Det er verre. Jeg kjenner fettet. Føler rumpe og lår vokse. Det gjør jeg egentlig alltid. Men denne gangen er annerledes. Jeg bare vet det.

Jeg må åpne en dagbok igjen. Jeg har hatt så mange dagbøker over hva jeg spiser. Jeg vet ikke hva den er enda, men den er der snart. I et felt på siden som inneholder en link. Og kanskje en forklaring.

Jeg har det ikke så bra akkurat nå. Jeg fant igjen en haug av proanabloggene jeg leser. De fant meg. Hun fant meg. Jeg elsker. Jeg vil ha hjelp. Snart, bare 10 kilo igjen. Til sommeren. Jeg skal søke hjelp til sommeren.

don't save me. no, really, leave me alone.

2008-12-11T21:31:00.001+01:00

Trøstespising.

Stå alene i mørket på kjøkkenet, føle kanten av hanken til skuffen. Dra skuffen ned, plukke opp knekkebrødpakken. Åpne kjøleskapet og putte alt pålegg ned i posen med rød skrift. Lukke posen, liste seg inn på et lyst rom. Skyndte seg under dynen, og spise hele pakken med knekkebrød og posen med pålegg.

Våkne dagen etter, black out og ingen forståelse. En tom pose med rød skrift, og et tomt kjøleskap.
Skolen blir avlyst pga. røde striper på armen og grått sengetøy blir sort av mørke tårer.

Hvor er kjæresten min. Hvor. Trøst meg. Elsk meg. Herregud. Hvor er du?

I still imagine your skin

2008-12-11T21:27:00.002+01:00

Jeg fantaserer stadig om deg.
Om å kysse de røde leppene. Den hvite haken med små usynlige fregner. Den nakne halsen med lukten av deg. De bare skuldrene dine, bare lett varmet av en sen sommersol, men fortsatt like bleik som snøen. Stryke de brune fingrene mine nedover en flat mage med lyse fregner. Bleik hud med fregner.
Kysse deg på innsiden av de tynne knærene dine. Kysse deg på lårene, hele veien opp mot paradis. Fregnete hvite lår. Men bare på sommeren. Bare på sommeren kan jeg ta på deg.
Gjemt i den engen.

Jeg kunne lett forelsket meg i deg.

I see the end, but still I choose to ignore it

2008-12-11T21:27:00.001+01:00

Det handler alltid om å finne nye barberblad, skarpere enn de gamle som var nye bare dagen før.
flaks at mamma er så glad i barberhøvler, så slipper jeg enda en økonomisk utgift.

Har du noen gang prøvd å slanke deg? Dietter og den velkjente ikke-spise-fasen? Jeg har. Jeg utviklet en spiseforstyrrelse. Nå kan jeg ikke spise uten tvangstanker om selvmord og selvskading. Søvn om natten eksisterer ikke om det er mat i magen, og tårer er det eneste som svir i huden om ikke det er noe skarpt i nærheten. Jeg vedder på jeg kunne laget regn over Tromsø med alle tårene mine. I hvert fall for noen sekunder.

Ikke slank deg. Lov meg det. Aldri tenk at det ikke skjer med deg. At du aldri blir slik. Anoreksi. Bulimi. Det skjer fortere enn du aner, og etter det er et normalt forhold med mat vanskelig. Du tenker du ikke vil ha hjelp før du er tynn nok. Du tenker du har kontroll. Du tenker venner ikke er så viktig. Du tenker at kjæresten din tåler alt du går gjennom. Du tenker du ikke kan leve minus noen kilo.
Til slutt er du alene.
Ensom.
Du tør ikke spørre etter hjelp, for du er enda ikke tynn nok.
Du tør ikke inrømme at vennene dine ikke er der lengre, for selv om du forteller dem alt vil de aldri se på deg som før.
Du blir et offer.
Gud som jeg hater å være et offer.

Unnskyld

2008-12-11T14:08:00.001+01:00

Hukommelsestap er ikke noe som er morsomt lengre. Jeg har glemt passord og brukernavn på den andre identiske secretstoryx bloggen min, og jeg får ikke åpnet den før om i hvert fall fem dager. Om jeg i det hele tatt får åpnet den, jeg husker nok ikke noe mer om fem dager.
Fem dager er lenge, og jeg velger å fortsette skrivingen min her.

- X.