Du glir bort, og i et evig mas i hodet om hva jeg skal kjøpe til deg til jul finner jeg ut at du ikke forteller om deg. Det er bare jeg som forteller. Jeg føler du vet alt om meg, og jeg ingenting om deg. Likevel vet jeg at du glemmer alt jeg forteller deg.
Hva vil du egentlig ha til jul, og hvorfor glir du bort fra meg?
Flytter jeg de fine brillene jeg konstant har på meg, og legger dem på gulvet foran meg, innser jeg kjapt at det er jeg som sakte dytter deg bort.
Du er ikke laget for mine problemer.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentaren din blir alltid satt stor pris på.