Det er igjen årets siste matdag. Med julaften som unntak.
Det skal igjen sultes, og tvinges. Det skal igjen kuttes.
Jeg skal ikke gå ut døren, svinge ned til bussen.
Jeg skal ikke gå inn på bussen, og ta den hele veien til skolen.
Jeg skal ikke gå inn på skolen, og besøke helsesøster.
Jeg skal ikke fortelle at jeg har selvmordstanker, og at jeg trenger hjelp.
Jeg skal ikke til kjæresten min etter skolen, jeg skal ikke kysse de vakreste og mykeste leppene jeg vet om.
Jeg skal ikke.
Jeg skal bli hjemme i en seng som jeg skal dryppe blod og salte tårer over.
Noen ganger går det opp for meg at jeg er emo. Men jeg rister det vekk, og forteller meg selv at jeg bare er syk. Psykisk syk.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
jeg hater at noen har kalt det å være psykisk syk emo.
SvarSlettdet er så teit, og stygt, og.. ja.
det er like nedvergrende(?) som å kalle noen hore.