Jeg har en kaninbamse. Jeg har aldri fått vite hvem den er fra, men den har alltid vært her. Så lenge jeg kan huske. X har aldri svart på noen av spørsmålene mine om den, så til slutt forsvant alle spørsmålene om den. Min egen fantasi ga meg svar på alle spørsmål som aldri ble besvart.
En bror. En bror som gikk i leketøysbutikken med kompisene sine, egentlig skulle de kjøpe såpebobler til en kveld med sigaretter og øl. Bror så en kanin han likte, han har jo alltid vært så glad i kaniner han bror. Han kjøpte den, men av redsel for å bli sett på som noe svakt valgte han å gi den til lillesøster.
En tante. En tante som alltid har villet ha barnebarn forsvant rett til senteret da hun hørte nyheten om en bortkommen niese. Hun kjøpte skrivesaker, klistremerker og fint papir. Og en kanin. En fin kanin fordi hun var frøken på barneskolen og visste at en kanin er myk og søt og fin å vokse opp med.
En fremmed. En fremmed som ville gi alle barn en fin jul, og derfor handlet inn 100 identiske kaniner fra leketøysfabrikken. Deretter gikk han på sykehuset og støpte en kanin godt ned i hver eneste barnedyne, helt til posen med kaniner var tom. Jeg hørte rykter om at han ble kalt julenissen, og sammenlignet med de andre alternativene står han frem som den beste kandidaten.
Julenissen er ikke en skikkelse fra Nordpolen med slede og reinstyr.
Julenissen er i deg.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
jeg kommenterte dette innlegget på den forige bloggen din. hihi. hvis du ikke har sett det, vel og merke.
SvarSlett