X

Hun kan ikke lengre se seg selv i speilet. Kan ikke lengre se mennesker rundt henne. Oppfatter ikke annet enn det gule løvet på bakken som er tørt og dødt. -Jeg vil være deg, løvet, hvisker hun lavt hver morgen.
Hun smiler. Ler. Tvinger seg selv til å prate, til å bry seg, til å leve.
Men det begynner å briste, hvert bein i kroppen gir fra seg signaler om at slutten er nær og hun klarer ikke å motstå trangen til å ødelegge kroppen sin med smale striper farget i rødt.
Livet, verden og hun selv er blitt en grå sky hun ikke lengre bryr seg om eller forstår.

Noen må vise henne veien å gå, og noen må vise den fort, for sjelen som visste hva drømmen var har rømt for godt.

heroes

how tired is possible
how loved is possible
how crashed is possible
how much is possible

how long can this be for?


start now

Plutselig delte hjertet seg i to.



Hjertet er ikke lengre bare ditt, kjæreste.




jeg tok tegnet, men hva gjør jeg nå?

crashdown

Hvor er inspirasjon?

I've been lied to

Hun hviler pannen mot flisene. Kjenner vann sile nedover kroppen. Hun skrur av kranen og går ut. Tar pekefingeren på høyre hånd og skriver i doggen på speilet. Først et smilefjes, og så fem ord hun ikke angrer på.


"Jeg vil ikke leve mer"


...og så tok hun farvel med seg selv, drepte monsteret hun kalte seg selv og satte alt fokus på Anne. Den nye skikkelsen som hadde tatt plass i kroppen hennes. Skal vi nå 35 kg sammen vi, hvisker hun inn i sitt eget øre? - Ja, ja det skal vi, svarer hun.

please don't leave me

Hun skriker og rister i ham samtidig som alle tårene i hele verden forsvinner nedover kinnet hennes. 
"DU HAR ØDELAGT ALT. JEG KLARER IKKE Å ELSKE DEG LENGRE."

Han forsvinner fra henne. Smuldrer opp i røyk, og hun siger ned på gulvet. Hun klarer ikke sette ord på hva hun føler, men hun vet hun er sint. 
Forbannet over at han kunne gjøre som han gjorde.
Forbannet over at han tok fra henne det hun likte best i livet. 
Forbannet over at han gjorde anoreksien ti ganger verre. 
Forbannet over at han ikke engang sa unnskyld. 
Forbannet fordi hun vet hun fortjener bedre.
Forbannet fordi han ikke vil innse hva det har gjort.
Forbannet fordi han ikke gjør noe for å rette noe opp.
Forbannet fordi hun ikke klarer å føle noe lengre.

Det eneste hun merker er at følelsen av "jeg elsker deg" ikke lengre dukker opp når han smiler og kysser henne, og hun savner den så sårt.

Hvor er du?

i love you ton

jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg. jeg elsker deg. jeg elsker deg.
jeg elsker deg ikke.

breaking my back just to know your weight

Hun vasker hendene i kaldt vann. Gnikker såpen så godt inn i huden hun kan, og skyller den av så fort hun klarer. Speilet er blankt, men hun ser en skikkelse der likevel, litt utydelig, men den er der. Den er der så absolutt. Hun smiler svakt. Sterkere. Ser seg selv inn i øynene og blunker at hun forstår. Så går hun ut. Inn i rommet. Inn til alle menneske. Blikket drar kjapt gjennom rommet.
Er det noen her som er tynnere enn meg?

At det spørsmålet skal dominere hver eneste sosiale sammenkomst er en feil, og hun forstår ikke helt hvordan det skal fikses, eller hvor man finner styrken til det.

sleep

i dag hater jeg deg.

i don't wanna smoke all these cigarettes no more

Hun står der og stirrer på veien. Stirrer og stirrer og stirrer helt til veien blir tåkete og tårer treffer den varme bakken.
Den delen av henne som er knust og forslått orker ikke ta et eneste skritt lengre, orker ikke puste mer på den veien. Hun vil snu, snu med all makten og kraften som er igjen i henne og løpe hele veien tilbake til veikrysset og angre på alle stegene hun har tatt det siste året. Men den delen av henne som er nyskjerrig speider etter en bevegelse, etter noe som er spennende, og hver gang den delen speider er det noe mørkt og rart som beveger seg lengre nede i veien. Den nyskjerrige delen av henne tar straks styringen og befaler all kraft til å mestre de neste stegene, selv om hun vet at skyggen hun ser er en skygge av en drøm, og at veien er så glatt og tom som det er mulig å få den, og at lengre nede venter flere kamper og kriger som vil knuse hver eneste celle kroppen hennes består av. Likevel går hun med en fot foran den andre med et håp så skjørt og smilende at hun ville ledd av seg selv for to år siden.

Jeg kan ikke tvinge deg til å elske meg så sterkt som jeg ønsker du skal.

heartcage

Det er den dagen hjertet ble syk hun hater.
Den dagen det sterke hjertet ble forkjølet og ikke kunne gjøre jobben sin.
Den dagen hjertet forelsket seg på ordentlig.
Det er den dagen hun hater.

remember those walls i've built

Jeg klarer ikke se for meg oss to, og jeg blir overbevist om at kjærlighet er en sykdom, for jeg klarer ikke å forlate deg.

when love ends

Det er når skolissen løsner for hver meter du tråkker, når den elektriske tannkosten ikke vil funke, når lyspæra på rommet går, når du finner ut at kjæresten har vært utro, det er da du knekker sammen i dusjen av tårer.

Det er da hjertet brister så hardt at du blir overbevist om at det prøver å smuldre seg selv opp, det er da alle sanger, bilder og setninger blir som kniver i kroppen, det er da hjernen svikter deg på sitt beste og gir deg verken ro eller søvn før du har tenkt gjennom hver eneste detalje av det siste året med ham minst ni hundre ganger, før du til slutt sovner av utmattelse og hodepine.

Det er på denne dagen du bestemmer deg for å ty til barberblad igjen, det er på denne dagen du blir besatt av å slanke deg, det er på denne dagen du begynner å planlegge din egen død - det er på denne dagen du blir dehydrert av tårer.

Det er denne dagen du opplever å elske noen så hardt at alt blir snudd om til hat. Det er denne dagen du opplever svik på sitt ytterste. Det er denne dagen du opplever betydningen av ærlighet og respekt. Det er denne dagen du opplever hvordan det er å dø sakte.

Det er på denne dagen du kryper tilbake til ham, for du innser at du ga opp et liv for å være med ham, og uten ham har du ingenting å leve for.


Det har aldri før gjort så vondt.