Det kommer tilbake. Alltid kommer tankene tilbake. Det går kanskje en dag, noen timer, minutter hvor alt forsvinner og jeg tenker mat er det eneste som hjelper. Det eneste som vil få meg til å føle meg bedre.
I dag, i kveld er første gangen ingenting frister. Jeg spiser og spiser og spiser og det blir ikke bedre. Det har vel egentlig aldri blitt bedre, men jeg merker det. Det er verre. Jeg kjenner fettet. Føler rumpe og lår vokse. Det gjør jeg egentlig alltid. Men denne gangen er annerledes. Jeg bare vet det.
Jeg må åpne en dagbok igjen. Jeg har hatt så mange dagbøker over hva jeg spiser. Jeg vet ikke hva den er enda, men den er der snart. I et felt på siden som inneholder en link. Og kanskje en forklaring.
Jeg har det ikke så bra akkurat nå. Jeg fant igjen en haug av proanabloggene jeg leser. De fant meg. Hun fant meg. Jeg elsker. Jeg vil ha hjelp. Snart, bare 10 kilo igjen. Til sommeren. Jeg skal søke hjelp til sommeren.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentaren din blir alltid satt stor pris på.