Hun har det overraskende bra. Hun trasker gjennom uke etter uke i alt for kalde sko, på jakt etter de små opplevelsene og tegnene på at livet og verden er herlig.
Hun leter etter de personene som gjør livet verdt å leve, for ingen av dem har vist seg på lenge.
Bortsett fra damen på bussen som luktet bedre enn alle typer blomster. Hun som smilte så varmt at den ellers kalde og kjedelige dagen ble til ukens beste.
Men det er snart tre uker siden, og tre uker er et langt tidsrom mellom hver gang man treffer et spesielt menneske som gjør noe så fantastisk som å smile i deg glede.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentaren din blir alltid satt stor pris på.