past love

Vi har forandret oss begge to. Vi er ikke de to som kler hverandre lengre. Vi er blitt til to mennesker som ikke bryr seg så mye lengre. Som har det kjekt og tar livet dag for dag. Jeg har ikke glemt deg, og noe sier meg at jeg aldri vil det. Når du får kjæreste vil jeg være sjalu, for den bølgen med følelser kommer fortsatt når jeg ser deg. Ikke slike som forteller meg at jeg er forelsket i deg, men slike som forteller meg hvor mye jeg savner å leke at vi var kjærester.
Tenk om vi ikke hadde sluttet der jeg slapp deg. Tenk om jeg hadde hoppet på deg da du kom inn på bussen tideligere, tenk om jeg hadde fulgt deg hele veien til minibanken og lagt armene rundt deg og varmet dem i lommen på jakken din, mens du trykket ut penger til røyk og tyggis.
Tenk om jeg hadde tatt følge med deg til skolen, tilbragt fredagskvelder og søndagsdager med deg. Tenk om jeg hadde vært hos dine lepper hvert eneste friminutt. Tenk om vi hadde hatt sex.
Du var ikke en forelskelse. Du var en skisse av noe jeg alltid har ønsket, du var akkurat som den drømmen jeg alltid har hatt.
Men så kom han. Han som snur rundt på verden og får meg til å grine av alle følelser. Han som ikke passer meg, men passer meg så bra. Han jeg aldri hadde falt for før, men som jeg ligger på magen for nå. Han jeg forelsket meg i med store skritt og som jeg har valgt å elske med hele kroppen.

Noen ganger ønsker jeg at han kom senere, for jeg merker fortsatt hver gang jeg går ved siden av deg og hendene våres nesten griper hverandre at han kom for tidelig. Vi var ikke ferdig.
For vi var en enkel drøm.