Hun vil ha hjelp men hun har brukt så lang tid på å bestemme seg at føttene har sunket i sement og stivnet fast. Enda vet hun ikke mer enn hun gjorde før, hun vil ha hjelp, men hun vil ikke ha hjelp enda.
For øyeblikket vil hun ikke leve engang, og det er et faktum hun helst graver ned i jorden og spytter på.
Det regner ute, og huset er kaldere enn regnet som vasker vinduene med foruenset vann. Hun orker ikke skole, hun orker ikke venner, og for første gang orker hun ikke kjæreste. Hun orker ikke mat, hun orker ikke mennesker, hun orker ikke naturen og hun orker ikke tv. Det er ingenting som bringer henne glede i dag, og hun vet ikke hva annet hun skal gjøre enn å bake enda et brød og spise det i skjul under trappa i første etasje.
Hun begynner å bli temmelig lei, for snart er det ikke mer psyke å skrive om.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentaren din blir alltid satt stor pris på.