Hun vasker hendene i kaldt vann. Gnikker såpen så godt inn i huden hun kan, og skyller den av så fort hun klarer. Speilet er blankt, men hun ser en skikkelse der likevel, litt utydelig, men den er der. Den er der så absolutt. Hun smiler svakt. Sterkere. Ser seg selv inn i øynene og blunker at hun forstår. Så går hun ut. Inn i rommet. Inn til alle menneske. Blikket drar kjapt gjennom rommet.
Er det noen her som er tynnere enn meg?
At det spørsmålet skal dominere hver eneste sosiale sammenkomst er en feil, og hun forstår ikke helt hvordan det skal fikses, eller hvor man finner styrken til det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentaren din blir alltid satt stor pris på.