i don't wanna smoke all these cigarettes no more

Hun står der og stirrer på veien. Stirrer og stirrer og stirrer helt til veien blir tåkete og tårer treffer den varme bakken.
Den delen av henne som er knust og forslått orker ikke ta et eneste skritt lengre, orker ikke puste mer på den veien. Hun vil snu, snu med all makten og kraften som er igjen i henne og løpe hele veien tilbake til veikrysset og angre på alle stegene hun har tatt det siste året. Men den delen av henne som er nyskjerrig speider etter en bevegelse, etter noe som er spennende, og hver gang den delen speider er det noe mørkt og rart som beveger seg lengre nede i veien. Den nyskjerrige delen av henne tar straks styringen og befaler all kraft til å mestre de neste stegene, selv om hun vet at skyggen hun ser er en skygge av en drøm, og at veien er så glatt og tom som det er mulig å få den, og at lengre nede venter flere kamper og kriger som vil knuse hver eneste celle kroppen hennes består av. Likevel går hun med en fot foran den andre med et håp så skjørt og smilende at hun ville ledd av seg selv for to år siden.

Jeg kan ikke tvinge deg til å elske meg så sterkt som jeg ønsker du skal.