X

Hun kan ikke lengre se seg selv i speilet. Kan ikke lengre se mennesker rundt henne. Oppfatter ikke annet enn det gule løvet på bakken som er tørt og dødt. -Jeg vil være deg, løvet, hvisker hun lavt hver morgen.

Hun smiler. Ler. Tvinger seg selv til å prate, til å bry seg, til å leve.

Men det begynner å briste, hvert bein i kroppen gir fra seg signaler om at slutten er nær og hun klarer ikke å motstå trangen til å ødelegge kroppen sin med smale striper farget i rødt.

Livet, verden og hun selv er blitt en grå sky hun ikke lengre bryr seg om eller forstår.

Noen må vise henne veien å gå, og noen må vise den fort, for sjelen som visste hva drømmen var har rømt for godt.