Hun vet hun alltid kommer til å angre på å tilkalle anoreksimonsteret, men akkurat nå virker det som eneste løsningen mot et bedre og mulig ikke-eksisterende liv.
Kom til meg. Kom til meg og gjør alt fint.
X kan ikke lengre føle seg selv. Ingen følelser, ingen kropp, bare en eneste stor hjerne som lager for store porsjoner med tanker som er vanskelige å svelge.
Jeg er mett, skriker hun gjentatte ganger. Hjernen bryr seg ikke, den serverer tanker om selvmord, fremtid, kniver, venner, asfalt og fortid, og hun har intet annet valg enn å svelge hver eneste tanke for hjernen truer med det mest utenkelig som eksisterer; å bli kjedelig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentaren din blir alltid satt stor pris på.